Hvordan kan jeg forberede meg?
Her finner du mer om hva du kan gjøre for å forebygge og forberede deg.

Forebygging handler om å jobbe for å unngå at visse hendelser inntreffer eller får et stort omfang. Det handler om å redusere forekomsten, redusere skadevirkningene og hindre gjentakelse. Det er en krevende øvelse, særlig når det ikke er mulig å ha full oversikt over hvilke hendelser som kan inntreffe. Om det ikke alltid er mulig å forhindre hatefulle ytringer, hets og trusler, er det likevel mulig å gjøre noen tiltak for å være forberedt og få rask oversikt over situasjonen.

Å være godt forberedt kan gjøre ubehagelige opplevelser enklere å stå i, og en slipper å måtte sette seg inn i hva man bør gjøre eller hvem man bør kontakte når en hendelse først har skjedd.
Politiets sikkerhetstjeneste gir sikkerhetsfaglige råd til myndighetspersoner, og politiet støtter politikere for øvrig på samme måte.
Politikere selv, i samarbeid med partiet og andre aktuelle parter bør identifisere hvilke sikkerhetsråd som er mest aktuelle avhengig av den helhetlige risikoen den folkevalgte står ovenfor.
Som folkevalgt bør du, avhengig av hvilken risiko du står overfor, blant annet:
- Være bevisst på hvilken informasjon du deler offentlig. Dette kan være informasjon om din bolig, kjøretøy og faste gjøremål. Dette er informasjon som bl.a. gjennom intervjuer kan gjøre deg mer sårbar. Det er mye du kan gjøre for å få frem ditt politiske budskap uten at du samtidig eksponerer deg unødvendig.
- Unngå å informere om eksisterende sikkerhetstiltak, eller fravær av slike tiltak.
- Lagre relevante telefonnumre på telefonen din, slik at du vet hvem du kan kontakte. Du bør selv vurdere hvem som er aktuelle å kontakte i ulike situasjoner, det kan for eksempel være relevante personer i partiet som har et ansvar for å følge opp slike saker.
Informasjon man har lagret på digitale plattformer, for eksempel e-post eller sosiale medier, kan utnyttes. I mange tilfeller gjelder også det man selv anser som relativt «ufarlig» informasjon. Slik informasjon kan av visse aktører benyttes nettopp til å lage svertekampanjer eller lignende. Det er utarbeidet en egen brosjyre om informasjonssikkerhet rettet mot kandidater til stortings- og sametingsvalget i 2025, som gir gode råd om å ta vare på egen informasjon.
PST har utarbeidet en sikkerhetshåndbok som inneholder informasjon og veiledning som har til formål å øke sikkerhetsbevisstheten og tryggheten for myndighetspersoner og andre grupper som av ulike grunner er risikoutsatte.
Den lokale politikontakten eller annen kontaktperson som er oppgitt fra politiet for denne type henvendelser kan også bidra med rådgivning om hvordan du kan forberede seg. Politiet kan også kontaktes på telefonnummer 02800, da kommer du til ditt politidistrikt.

Sosiale medier har blitt en viktig del av hverdagen til mange av oss, og en stadig viktigere plattform for politisk debatt.
Samtidig er det en del som misbruker mulighetene som ligger i de sosiale mediene. Den lave terskelen for å ta direkte kontakt eller å publisere innlegg og kommentarer, har også bidratt til at dette har blitt en kanal for hatefulle ytringer, trusler og mer generell hets.
Som politiker er det ofte viktig å være til stede i debatten, også i sosiale medier. Da kan det være lurt å bygge et skille mellom en personlig profil og ha en «offisiell» konto eller side som politiker. Den private profilen kan da lukkes slik at den kun er tilgjengelig for egne venner, mens debatt og utadrettet virksomhet skjer gjennom en politikerprofil. Det gjør det tydelig at den som uttaler seg er en politiker med forankring i et parti eller en liste. En annen fordel med å opprette slike sider er at det er mulig å gi andre tilgang til å styre den. Det kan være en fordel hvis man har behov for hjelp til å moderere kommentarfelt eller lignende.
Videre kan du utarbeide retningslinjer for debatt i dine egne kanaler, for eksempel politikersiden på Facebook. Retningslinjene bør si noe om hva som er forventet av deltakere i kommentarfelt, hvor grensene går og hva som er konsekvensen av å ikke følge retningslinjene. Da har man satt en standard som gjør det enklere å følge opp og moderere kommentarfelt. Dersom man blir nødt til å fjerne kommentarer eller utestenge brukere, kan dette også gjøres med en enkel henvisning til retningslinjene fremfor å gå i direkte diskusjon. Sjekk om partiet ditt har retningslinjer for debatt på sine sider i sosiale medier, og bygg gjerne på disse.

Det er trolig ikke veldig utbredt at det er politikere selv som står bak hatefulle ytringer, hets og trusler rettet mot andre politikere. Likevel har politikere et særlig ansvar for å forvalte en politisk kultur som bidrar til at ulike stemmer får komme til orde og stimulerer til engasjement og deltakelse.
Hvis den politiske kulturen tillater at politikere selv er svært skarpe og personfokuserte i sin omtale av andre, kan det gi næring til en enda skarpere og mer hatsk tone i øvrig debatt. Som folkevalgt eller fremtredende politiker har man derfor en særlig viktig rolle man bør være bevisst. Det betyr ikke at man ikke kan eller bør ha debatter med høy temperatur, men at fokus ligger på sak foran egenskaper ved den som har foreslått noe eller står for et visst standpunkt.
Flere politikere som har opplevd å stå i ubehagelige situasjoner, har uttrykt at det å stå alene i stormen har gjort det særlig ubehagelig. Særlig når det er flere som har stått bak et vedtak eller et forslag, vil det å støtte sine kollegaer og synliggjøre nettopp at vedkommende ikke har bestemt noe på egen hånd viktig. Kollegastøtte er derfor svært viktig for å støtte en som er utsatt for ubehagelige hendelser, men også for å opplyse debatten om at å gå løs på enkeltpersoner ikke er en hensiktsmessig reaksjon. Slik kollegastøtte kan uttrykkes både gjennom mediesaker, leserinnlegg eller i sosiale medier.
En god debattkultur, på og utenfor internett, gir fordeler både i form av et bedre samarbeidsklima i og mellom partier og en konstruktiv tone i den offentlige samtalen.
Mange som opplever hets, hatefulle ytringer eller trusler, forteller ikke andre om det de opplever. Alle har ulike grenser for hva man kan og vil stå i. Tenk gjerne gjennom hvor egne grenser går, og om det kan oppstå situasjoner hvor det vil være nyttig eller viktig å involvere andre. Sammen med partiet eller andre kandidater kan man gå sammen, gjøre en felles vurdering og bli enige om felles grenser. Det gir en lavere terskel for å ta kontakt både hvis man selv eller andre opplever hatefulle ytringer, hets, trusler eller andre uønskede hendelser.

Her får du som er lokal- eller ungdomspolitiker grunnleggende 7 råd for forebygging av hat, hets og trusler.
1. Gjør deg kjent med innholdet på hatogtrusler.no
Hatogtrusler.no (denne siden) er en veileder og ressursside for politikere som opplever hets, sjikane, trusler og hatefulle ytringer. Veilederen inneholder alt fra linker til forskning, til hvordan dere bør sikre og dokumentere ytringer dere ønsker at politiet skal vurdere eller etterforske. Veilederen inneholder også råd for å forebygge og håndtere slike ytringer.
2. Vurder nøye hva du deler av privat informasjon om deg og dine nærmeste på nett, inkludert nummer- og adresseopplysninger
Eksponering og tilgjengelighet på nett kan gi økt uønsket oppmerksomhet, spesielt siden folk kan ha lavere terskel for å ta kontakt der, enn fysisk i det offentlige rom. Jo mer eksponert dere er på nett, jo mer sårbar kan dere dermed bli for hets, hatefulle ytringer og trusler.
Eksempler på tiltak dere kan gjøre er å foreta nødvendige begrensninger i personverninnstillinger (som å gjøre sosiale medier private), reservere dere mot nummer- og adresseopplysningssider, samt å google hva som finnes om dere fra før av, og se om noe av det bør tas bort.
Hvis du er særlig utsatt for uønsket oppmerksomhet bør du vurdere hva du legger ut, og til hvilken tid. Kan du f.eks. legge ut bilder eller stedslokasjon etter at du har dratt videre er det en fordel. I slike tilfeller er det lurt å tenke på hvor mye av fremtidige planer du ønsker å eksponere, samt dine daglige vaner (hvor du trener, handler, hvor barn går på skole etc.)
Husk at dette også gjelder hvordan omgangskretsen din deler informasjon om deg på nett.
3. Oppdater deg på NSMs råd for sikker mobilbruk
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har offentlige råd for sikker mobilbruk. Les rådene, og skap sikkerhetskultur hos deg og de rundt deg.
4. Definer din grense for hva som er akseptabelt både fysisk og på nett
Grenser er individuelle barrierer for hva man aksepterer i kontakt med andre mennesker. Det er viktig å tenke på grensesetting ovenfor andre (både i det offentlige rom og på nett), slik at man tidligst mulig kan avslutte uønskede diskusjoner eller oppmerksomhet. Dette kan forebygge situasjoner som kan utvikle seg til hets, hatefulle ytringer og trusler.
Alle har ulike grenser og forventninger til normal oppførsel og folkeskikk i møte med andre. Vi anbefaler at dere tenker på hvor grensene deres går, og at dere er tro mot dem.
Øv dere på å avslutte uønskede samtaler på en høflig, men bestemt måte. Dette gjelder spesielt i det fysiske rom. På nett kan man avslutte diskusjoner, blokkere og rapportere brukere.
Dere kan avtale et «tegn» mellom deg og de rundt deg slik at noen kan avbryte en diskusjon med å f.eks. gi deg en telefon og si at «denne er til deg,» som en naturlig avslutning.
Vær forberedt til å måtte sette klare og tydelige grenser, som f.eks. «går du ikke nå må vi ringe politiet» o.l.
Husk at grenser kan variere ut fra ulike forhold, og at det er viktig å vurdere situasjoner man opplever. Det er også viktig å skille mellom enkeltepisoder og langvarige eller gjentatte tilfeller hvor det kan være hensiktsmessig å kontakte politiet for en vurdering om noe straffbart har hendt.
5. Vurder nødvendigheten av å oppsøke ulike fora og kommentarfelt
Tenk over hvilke fora og kommentarfelt dere ønsker å skjerme dere fra. Vurderingskriterier kan være polemikk, offensivt ordskifte etc. Det kan være hensiktsmessig å be noen andre lese kommentarfelt, meldinger etc. for å se om det er noe relevant i innholdet, så unngår man eksponering (som kan være belastende).
6, Fysisk sikkerhet: Tenk gjennom ulike scenarier som kan inntreffe når du er ute blant folk eller hjemme
Det er lav sannsynlighet for at politikere utsettes for et voldelig angrep i Norge. Likevel er det greit å forberede seg på ulike vanskelige situasjoner som kan oppstå, slik at man kan gjøre fornuftige valg i en presset situasjon og hvis tiden er knapp til å tenke over hva man bør gjøre.
Dette er spesielt relevant for utsatte politikere, eller hvis du opplever en periode med mye oppmerksomhet og fokus.
En måte å forberede seg på ulike scenarioer kan være å stille seg ulike spørsmål som «Hva bør / skal jeg gjøre hvis … oppstår?» Slike øvelser kan gjerne gjøres i fellesskap.
Er du i ferd med, eller har havnet i en akutt situasjon med fare for liv og helse, bør man som hovedregel: Unngå konfrontasjoner, trekke seg unna, oppsøke et sted med andre personer, tilkalle hjelp og varsle politiet på 112. Gjør motstand hvis du må.
7. Fysisk sikkerhet: Vurder omgivelsene dine hvis du er/blir veldig profilert, eller opplever negativt fokus over en periode
Råd for fysisk sikkerhet vil avhenge av situasjonen man er i. Det er i utgangspunktet trygt å være politiker i Norge, og rådene kan regnes som forhåndsregler på lik linje med å bruke bilbelte. I et demokrati er det viktig for folkevalgte å være tilgjengelige for velgerne. Rådene skal ikke være til hinder for at mottageren skal kunne drive politisk virksomhet slik vedkommende ønsker, men sette personen i stand til å vurdere og oppnå akseptabel risiko på egne vegne.
Det er lurt å tenke over hvor og når man kan være sårbar for konfrontasjoner, for eksempel fra berusede personer ute på byen, i store folkemengder på valgarrangementer osv. I andre tilfeller kan det være lurt å se på om boligen din har gode nok sikringstiltak ut fra fokuset som rettes mot deg. Din lokale politikontakt kan hjelpe deg som er særskilt utsatt med råd for fysisk sikkerhet.

God støtte og oppfølging fra kommune og partier er viktig for å redusere de negative konsekvensene av hatefulle ytringer, hets og trusler.
Undersøkelsen om lokaldemokrati og lokalpolitikeres arbeidsvilkår, gjennomført av Telemarksforsking og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, viste at noe av det viktigste for å unngå at lokalpolitikere blir demotivert av å oppleve uønskede hendelser, er at de opplever å bli tatt godt vare på og fulgt opp. Det er særlig kommunen og det lokale partilaget som kan stille opp.
I rapporten anbefaler forskerne at det utarbeides egne retningslinjer om hvordan hendelser kan tas tak i. Bevisstheten om at slike retningslinjer finnes kan, ifølge forskerne, i seg selv bidra til at folkevalgte får en lavere terskel for å si i fra om uønskede og ubehagelige opplevelser som følger av deres politiske verv.
Hva bør retningslinjer inneholde?
Hva retningslinjene skal inneholde kan variere noe, både basert på lokal kontekst, og mellom kommuner og parti(lag). Som et utgangspunkt bør retningslinjer likevel inneholde:
Hvilke oppfølgingstiltak som kan være aktuelle å vurderepplever mer belastende ytringer. Uansett årsak, finner de at kvinner, personer med innvandrerbakgrunn og LHBT-personer i større grad enn andre sier at de vil bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig som følge av å ha mottatt hatefulle ytringer. Selv om denne undersøkelsen ikke spesifikt er gjort blant politikere, peker det mot en potensiell fare for at noen grupper i større grad enn andre skremmes vekk.
- Definisjoner av begreper
- Rutiner for dokumentasjon av hendelser
- Tydelige ansvarslinjer med kontaktpersoner politikeren kan henvende seg til
- Hvilke oppfølgingstiltak som kan være aktuelle å vurdere
