Hva gjør jeg hvis jeg opplever noe?
Her finner du råd om hva du kan gjøre hvis du selv opplever hets, hatefulle ytringer eller trusler – eller ser at andre opplever det.

Veilederen gir ikke konkrete råd om hvordan du kan vurdere risiko dersom du opplever noe alvorlig. Det er ikke ditt eget ansvar å gjøre slike vurderinger. Er du i tvil om risiko, bør du ha lav terskel for å henvende deg til politiet for å få gjort en vurdering av risiko.

Særlig på internett kan innhold ha kort levetid. Det vil si at trusler, hatefulle ytringer eller hets som er fremsatt digitalt, også kan bli slettet. Ofte vil det være en moderator eller sideeier som sletter innhold som bryter retningslinjene, men også opphavspersonen kan velge å slette sine egne innlegg og kommentarer.
Dersom du mener at du har blitt utsatt for noe som du ønsker å følge opp – for eksempel gjennom tips eller anmeldelse til politiet, eller varsling til parti eller annen instans, er det viktig at du sørger for å dokumentere hendelsen. Den enkleste måten å gjøre det er ved å ta skjermbilde av det du har opplevd.
Når du skal ta skjermbilde av innhold du mener er en hatefull ytring, trussel eller på annen måte oppleves hetsende eller nedsettende, er det viktig å få med hele konteksten ytringen er fremsatt i. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig å ta med kun den enkelte ytringen, du må også ha med konteksten den er fremsatt i. Med kontekst menes for eksempel: Hvor ytringen er fremsatt (få med for eksempel navn og URL til Facebookside, Twitter-konto, e.l.), om det er en kommentar til noe andre har publisert, om det er andre kommentarer i samme «tråd» og andre elementer som bidrar til å gi kontekst til ytringen. På den måten kan det både vurderes i hvilken grad den er fremsatt offentlig, og gi en forståelse for om det er faktorer som har ledet frem til ytringen.

Sosiale medier har blitt en vanlig kanal å oppleve hatefulle ytringer, trakassering, hets og lignende i. Hvis man har egne sider i sosiale medier som genererer bred debatt, bør debatten også følges for å kunne luke ut eventuelle overtramp mot retningslinjer for debatt.
Dersom du kommer over hatefulle ytringer eller hets rettet mot deg selv eller andre i sosiale medier, bør du for det første sørge for å dokumentere ytringen tilstrekkelig, særlig hvis du mistenker at ytringen kan være ulovlig. Videre kan ytringen rapporteres, både til det sosiale mediet og til den eller de som står bak siden ytringen er fremsatt på. Da blir sidens eier bevisst det som er skrevet, og kan vurdere hvordan det skal behandles videre.
På egne sider på for eksempel Facebook, er du også sidens redaktør. Det innebærer et ansvar for å følge med på det som legges ut, og sørge for at uønsket innhold ikke får bli stående eller imøtegås på en egnet måte. Basert på ytringens art, kan man vurdere ulike reaksjoner:
- For de mest alvorlige tilfellene, bør du sikre for å dokumentere ytringen tilstrekkelig, før du skjuler eller sletter innlegget for øvrige besøkende på siden.
- Tips politiet hvis du er i tvil om ytringen er ulovlig.
- Personer som gjentakende ganger legger ut kommentarer eller innlegg i strid med retningslinjene, kan blokkeres fra videre deltakelse på siden.
- Har man retningslinjer for debatt på siden, bør det være konsekvent moderering av tilfeller som strider mot retningslinjene.
FAKTA: Kritisk medieforståelse
Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse fant at den vanligste måten å håndtere nettsjikane er å blokkere personer. Det er også vanlig å slette tjenester eller apper man opplever sjikane i. Men det er også mange som velger å ikke gjøre noe: 23 prosent oppgir at de ikke har benyttet noen av de metodene som ble listet opp.
12 prosent oppgir at de har klaget eller anmeldt personer til myndighetene (for eksempel politi eller tilsyn).
Foto: Bjørge Liv
Her får du råd for hvordan du kan redusere konsekvensen av uønskede hendelser rettet mot deg som politiker eller kandidat.
1. De færreste som fremsetter trusler har reell voldsintensjon
Svært få av dem som har blitt utsatt for hets, sjikane, trusler og hatefulle ytringer på nett, har opplevd fysiske angrep eller forsøk på det. Det innebærer at de fleste aktørene som fremsetter slike ytringer ikke har en reell intensjon om å utøve vold.
2. De fleste retter ytringen sin mot rollen du representerer og ikke deg som enkeltindivid
Ytringer av denne typen handler ofte om politiske saker, partitilhørighet, psykisk sykdom og trolling – og retter seg ofte mot rollen du representerer, og ikke deg som enkeltperson.
3. Bearbeid inntrykk og følelser, gjerne i felleskkap, ikke sitt med dem alene
Forskning viser at halvparten av lokalpolitikere som har fått trusler ikke snakker om det med andre, og bare en av ti rapporterer det til politiet.
Hets, hatefulle ytringer og trusler kan føre til stor belastning for de som opplever det. Det er viktig at man ikke blir sittende alene med opplevelser og følelser som kan oppstå i slike situasjoner.
En måte å bearbeide dem på kan være å snakke om dem i fellesskap. Det er viktig at partiene skaper takhøyde og forum som tilrettelegger for slike samtaler, det styrker demokratiet vårt på sikt (og kan motivere andre til å åpne opp om sine opplever).
Vær obs på at følelser og frykt kan komme på ulike stadier og etter noe tid. Hvis du f.eks. opplever at du innskrenker aktivitetene dine, begrenser deg, føler frykt eller får andre helseplager som kan være relatert til opplevelsene som politiker, er det viktig at du oppsøker hjelp via fastlegen din.
4. Snakk med politikontakten om ytringer som på virker deg negativt, og be om politiets vurdering av straffbarhet
Er dere i tvil – snakk med politikontakten og be om vurderinger. Varsle politiet på 02800 hvis dere opplever straffbare forhold som ikke er nødstilfeller, og varsle 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp. Her kan du lese hvordan du sikrer og dokumenterer ytringer.
5. Anmeld straffbare ytringer og handlinger
Det er viktig å anmelde straffbare ytringer og handlinger, slik at politiet kan vurdere å starte etterforskning i saken.
6. Varsle støtteapparatet i partiet deres
Varsle partiet deres og si fra om hva som har skjedd. Noen partier har et hjelpeapparat som kan bistå dere ved behov. Dette er viktige verktøy som kan forebygge konsekvenser av hets, hatefulle ytringer og trusler.

Det er flere som kan kontaktes dersom du har opplevd, eller har spørsmål knyttet til hatefulle ytringer, hets eller trusler.
Er du selv eller noen du kjenner utsatt, eller har spørsmål om denne tematikken, bør du ha lav terskel for å kontakte politiet, slik at de kan bistå i å vurdere dette nærmere.
Partiene har mulighet til å bistå kandidater og øvrige medlemmer gjennom å gi støtte, oppfølging, samtaler eller lignende. Hvilke rutiner og tilbud som finnes varierer mellom partier. Undersøk derfor med partiet hvilke muligheter de har til å bistå i konkrete saker, og om det finnes en kontaktperson for slike tilfeller.
Hvis du opplever at et redaktørstyrt media har brutt Vær Varsom-plakaten i omtale av deg eller andre, kan du kontakte Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Dersom hets, hatefulle ytringer eller trusler er helsemessig belastende, bør helsevesenet kontaktes.
Kontakt politiet
Tips politiet
Du kan tipse politiet om kriminelle hendelser. Du kan også sende politiet opplysninger som kan forhindre en kriminell handling. Politiet ønsker tips om hatefulle eller diskriminerende ytringer som blir publisert eller delt på internett. Når politiet mottar tips vurderes behov for videre oppfølging av den enkelte sak.
Tips bidrar også til at politiet får større oversikt over omfanget av hatefulle og diskriminerende ytringer, samt konteksten disse fremsettes i. Gjennom å tipse politiet kan du bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger.
Politiets tipsmottak er bemannet døgnet rundt.
Tipsene håndteres av Kripos – den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og alvorlig kriminalitet.
Tips politiet
Å tipse er ikke det samme som å anmelde.
Anmelde til politiet
Dersom du opplever å bli utsatt for hatefulle eller diskriminerende ytringer, annen hatkriminalitet eller trusler oppfordrer vi deg til å anmelde hendelsen til politiet.
Når politiet mottar en anmeldelse vurderes det hvorvidt det er grunnlag for å igangsette etterforskning av hendelsen som et straffbart forhold.
Du kan få råd og veiledning ved et støttesenter for kriminalitetsutsatte. De bistår blant annet med:
- Informasjon og veiledning om det å anmelde
- Støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort
- Vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak
- Hjelp til å søke voldsoffererstatning
Hvis du har vært utsatt for kriminalitet, kan du også kontakte Støttesenter for kriminalitetsutsatte.
Tlf: 800 40 008
Politiets nettpatrulje
Politiets nettpatruljer er tilstede på nett og i sosiale medier. De gir råd og veiledning om hvordan du kan forebygge kriminalitet eller løse konkrete problemer og svarer på spørsmål.
Les mer og finn din lokale nettpatrulje her: Politiets nettpatrulje
Lokalt kontaktpunkt i politiet
I forbindelse med gjennomføringen av stortings- og sametingsvalget 2021 vil alle politidistrikter ha faste kontaktpersoner for dialog med de enkelte kommuner og politiske partier om forebyggende råd og tiltak. Ditt lokale politidistrikt kan gi nærmere informasjon.
Politiet kan kontaktes på telefonnummer 02800.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp kontaktes politiet på 112.
PST
Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske trusler og andre handlinger som rammes av straffeloven rettet mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett, eller representanter for tilsvarende organer i andre stater. Dette omtales som myndighetspersoner.
PSTs forebyggende arbeid for myndighetspersoner omtales ikke videre i denne veilederen. PST følger opp myndighetspersoner etter eget oppdrag.
