Trusselvurderinger

Se Politiets sikkerhetstjeneste sin nasjonale trusselvurdering for mer informasjon om trusselen mot myndighetspersoner. PSTs nasjonale trusselvurdering er tilgjengelig på pst.no.

I Politiets trusselvurdering 2025 står det at det er indikasjoner på at norske politikere i økende grad utsettes for trusler og hatefulle ytringer, og at disse hovedsakelig deles via sosiale medier. Med de sosiale mediene har langt flere mennesker fått anledning til å ytre seg og delta i samfunnsdebatten enn tidligere, men det har også bidratt til mer ufiltrert fremsettelse av personan­grep, hets og konspirasjonsteorier. Sentrale plattformer og selskaper som X (tidligere Twitter) og Meta har allerede redusert eller planlegger å redusere modereringen av potensielt truende eller hatefullt innhold. Selv om folkevalgte skal tåle en viss grad av kritikk i sitt virke, så er omfanget av hatefulle ytringer krevende for mange. Konsekvensen er at mange vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten, og enkelte trekker seg fra politiske verv. En kartlegging viser blant annet at over 40 prosent av de folkevalgte som har hatt slike opplevelser, har valgt å endre atferd, for eksempel i form av selvmoderering.

I trusselvurderingen skriver Politiet videre at det også utenfor politikersfæren er mange deltakere i demokratiet som møter sterke angrep. Særlig er hate­fulle ytringer eller annen hatdrevet kriminalitet rettet mot sårbare og synlige samfunnsgrupper egnet til å skremme deres representanter til taushet.

Les mer her: Politiets trusselvurdering